Uglesett på Kiwi

Det å ha en sønn som ikke eier begrep om intimsoner eller hva som er sosialt akseptert er litt spesielt, leste en gang en artikkel om Williams' Syndrom med utgangspunkt i det sosiale hos Williams' Syndrom med trykk på at dette er de eneste som faktisk ikke kan bli rasister eller forhåndsdømmende, de er rett og slett åpne for alt og alle personer de møter er deres beste venner frem til det motsatte er bevist og selv da, så er de ganske greie folk.



Nå er det jo sånn at vi som foreldre er nødt til å printe inn noen sosiale retningslinjer hos Williams' barna våre, for det er jo sjarmerende at en 3-4 åring kommer bort og vil ha en klem av deg i butikken med smil fra øre til øre, men det er ikke like sjarmerende når en vilt fremmed fjortiss eller voksen gjør det... og her er jo det som skaper problemer, det er jo den søte 3-åringen man må lære opp til å ikke dele ut klemmer eller skulle opp på armen til fremmede i butikken (eller hvor som helst ellers)... og du verden hvor mye preken man kan få av dypt fornærmede voksne i den opplæringen, det er jo sånn at en på Kiwi ikke ser helheten og til tross for at den voksne damen syns at det er utrolig koselig å få Markus på armen og «snakke» litt med han, så må jeg gå bort til Markus, ta han tilbake og si at det der er ikke lov Markus, hun/han kjenner vi ikke.

Det har blitt mange runder med denne situasjonen, men det er dama han møtte på Kiwi i Lillahammer, har blitt eksempelet jeg kommer med når jeg forteller om det til andre, nok fordi hun var min første, men det er lite trivelig å bli stemplet som en overbeskyttende far, selv når jeg forklarer «problemet» får jeg bare tilbake at «men det er helt greit for meg» og «det er jo bare hyggelig», «jeg er jo snill jeg»... eller «jeg har barnebarn, så dette er jeg vant til»! Tenk at jeg må stå der i rett ovenfor en fremmed dame og forsvare oppdragelsen av barnet mitt med diagnoser og ikke en gang da, hører hun på meg!

Om ikke barn med Williams' Syndrom læres opp i sosiale ferdigheter og grenser, så blir det både noen litt kjedelige/flaue situasjoner etter hvert som de vokser opp og de blir også mer utsatt for overgrep... dette er noe man kan forklare til et vanlig barn etter hvert som de blir litt større, men for en med WS og som er på nivå med Markus er det faktisk noe de må læres opp i fra de er små...

Men, når det er sagt, er jeg veldig glad for at sønnen min ikke har ferdighetene til å bli rasist... :)

#kiwi #diagnose #williamssyndrom #hverdagsproblemer #pappa #pappablogg #familie

9 kommentarer

mammaogbarn

14.07.2015 kl.20:29

Markus høres ut som en fantastisk gutt. Ikke rart at folk vil gi han en klem hvis han spør :) Håper de fleste viser forståelse for slike situasjoner der du må gripe inn! Ha en fin kveld :)

PappanTilMarkus

14.07.2015 kl.20:38

mammaogbarn: Han er en veldig god gutt og vi har kommet dit at han ikke gir fremmede klemmer og vil opp på armen, men damer i bunad får ikke være i fred, de har for mange fine smykker ;)

mammaogbarn

14.07.2015 kl.20:52

Hehe, da tipper jeg dere har mye å gjøre hver 17 mai :) Det er en utrolig søt gutt dere har! Han blir nok en super fjortis siden han har gode foreldre som gir han det som trengs :)

14.07.2015 kl.21:19

For en flott sønn det høres ut som at du har. Synd det fins så mange med lite kunnskap om andre,;inkludert meg selv. Williams syndrom har jeg aldri hørt om.....

PappanTilMarkus

14.07.2015 kl.21:27

Anonym: Takk for det :) Skal sies at vi ikke hadde hørt om WS før vi fikk diagnosen vi heller, har møtt mange leger som vil at vi skal fortelle dem om syndromet, siden de ikke har vært borti det før ;) Heldigvis har Frambu mye kompetanse om sjeldne syndrom :)

PappanTilMarkus

14.07.2015 kl.21:28

mammaogbarn: Vi gjør så godt vi kan :)

AnneCD

14.07.2015 kl.21:49

Utrolig bra skrevet:) Jeg er selv lektor og spesialpedagog og jobber med ungdom med diagnoser innen autismespekteret, primært Asperger syndrom. Min erfaring er at foreldre med diagnosebarn er over gjennomsnittet kompetente oppdragere. Veldig bra at dere er bevisste på å lære deres sønn det som må til for å fungere godt sosialt etterhvert som han blir eldre.

Jeg skriver også blant annet om diverse diagnoser på min blogg, og tar gjerne imot flere bloggvenner.

Adr: acsalvorligetulleside.blogg.no

Vennlig hilsen fra Anne

PappanTilMarkus

14.07.2015 kl.22:02

AnneCD: Vi som har annerledes barn, må jo bare håndtere de litt spesielle problemstillingene og gjøre vårt beste for barna våre :)

H

15.07.2015 kl.07:58

Jeg skjønner virkelig ikke hvordan du kan utlevere sønnen din offentlig på denn måten..

Skriv en ny kommentar

PappanTilMarkus

PappanTilMarkus

36, Bærum

Jeg er pappa til to gutter og en jente, men tenkte dele hvordan tiden med Markus har vært frem til nå og fremover. Markus er vår eldste sønn og har sine utfordringer, så læringskurven ble brattere enn normalt...

Kategorier

Arkiv

hits